Meld deg på vårt nyhetsbrev // Din handlevogn er tom.

Hvorfor hjertestarter

Hvorfor hjertestarter

Ny forskning (2015) viser at om man bruker en hjertestarter 3-5 minutter etter at personen har kollapset overlever så mange som 50-70 % (ERC Guidelines 2015). 

Tre nøkkelpunkter om hjertestans:

Hva er hjertestans?

Hjertestans betyr at hjertet plutselig slutter å pumpe blod. Noen har en hjerterytme hvor hjertet bare vibrerer, disse kan vanligvis startes igjen med en hjertestarter. Noen har et hjerte som står helt stille. Begge disse trenger hjerte- lungeredning og hjertestarteren avgjør om hjertet trenger strømstøt eller ikke. Hjerte-/lungeredning kan aldri re-starte et hjerte, men er viktig for å opprettholde sirkulasjonen av blodet i kroppen og samtidig tilføre oksygen til pasienten. Ved hjertestans er det optimale derfor at man kan hjerte-/lungeredning og bruk av hjertestarter for å øke sansynligheten for overlevelse. 

Hva er en hjertestarter?

En hjertestarter er et lite, enkelt apparat som hjelper deg ved en hjertestans. Hjertestarteren avgjør om en person med hjertestans trenger strømstøt eller ikke basert på pasientens hjerterytme avlest gjennom to lime-elektroder. En hjertestarter skal brukes på alle personer som er bevisstløse og som ikke puster normalt.

Halvautomatisk eller helautomatisk hjertestarter?

Kort fortalt er forskjellen mellom halv- og helautomatisk hjertestarter at: 

Fordelen med helautomatisk hjertestarter er at støtet leveres raskere. Ulempen er at risikoen for at brukeren selv får støt (som kan være dødlig) er høyere enn ved bruk av halvautomatisk. I Norge anbefalles halvautomatisk fremfor helautomatisk. 

Er det farlig å bruke en hjertestarter?

Hjertestartere er i dag er svært trygge i bruk. Når du skrur på en hjertestarter får du instruksjoner både med tale og visuelt. Følger du disse instruksjonene er hjertestarteren helt ufarlig i bruk. Om pasienten ikke har behov for støt (f.eks. bevistløs med et velfungerende hjerte) får man aldri levert støt da hjertestarteren kontinuerlig analyserer hjerte under bruk. Hvis analysen registrerer uregelmessig hjerterytme/elektrisk kaos (for eksempel ventrikkelflimmer) vil den da anbefale at man gir støt. Taleveiledningen oppfordrer da til at ingen berører pasienten og at man trykker på støt-knappen når hjertestarteren er klar til å levere. Støt kan derfor ikke gis ved en feiltakelse (kilde: nrr.org). 

Hvorfor bør jeg ha en hjertestarter?

Hjertestans rammer unge som gamle og man vet aldri når tilfellet inntreffer. Ved en hjertestans har man bevissthet i ca. 10 sekunder og sjansen for å overleve reduseres med ca. 10 % for hvert minutt. Risiko for permanent hjerneskade er stor etter 4-5 minutter og for dødsfall ca. etter 10 minutter. Det sier seg da selv at det er viktig at man handler raskt, har kompetanse til å gjennomføre riktig hjerte-/lungeredning og at man har en hjertestarter tilgjengelig.

Overlevelse i prosent ved hjertestans utenfor sykehus (Norge)

Tid før bruk av hjertestarter

Med HLR

Uten HLR

0-5 minutter 40 % 20 %
6-10 minutter 30 % 10 %
11-20 minutter 10 % 1 %
> 20 minutter sporadisk 0 %

 

 

 

 





Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1998/nou-1998-9/4/7/1.html?id=348307

Men vil ikke ambulansepersonell redde meg?

Den norske ambulansetjenesten gjør en fantastisk jobb og redder mange liv. De har derimot begrensninger både i forhold til kapasitet, tilgjengelighet og geografiske avstander. Statistikk fra helsedirektoratet viser at fra man ringer 113 til ambulansepersonell aktiveres tar det 3,1 minutter. I tillegg bruker ambulansen i gjennomsnitt 11-12 minutter til den er fremme ved ulykkesstedet (gjelder Oslo/Akershus, Helsedirektoratet, 05/2013).

Bør man ha en hjertestarter i hjemmet?

Callans og Albert sin forskning viser at av alle hjertestans utenfor sykehus er 80 % av tilfellene i hjemmet. I alle disse tilfellene er det over 90 % som dør (Callans DJ.N Engl J Med 2004;351:632-4. Albert CM, Circulation 2003;107:2096-101).

Må alle delta på hjertestarterkurs?

Hjertestartere er i dag produsert med tanke på at hvem som helst skal kunne redde et liv i et nødstilfelle. De veileder med både tale og visuelt og er meget sikre i bruk. Man kan faktisk ikke gi støt til noen som ikke skal ha det.

Når dette er sagt anbefaler vi alltid at man gjennomfører et hjertestarterkurs. Man er da bedre forberedt hvis uhellet skulle være ute og sansynligheten for at man redder et liv er større. 

Et kursalternativ er Minianne hjertestarterkurs som du kan gjennomføre foran PC'en eller TV'en. Kurset tar 45-minutter og har dokumentert bedre læringseffekt enn et tradisjonelt hjertestarterkurs med instruktør. 

Hvis du er mer komfortabel med en instruktør kan du be om et uforpliktende tilbud per e-post post@hjertestarteren.no eller ringe oss på 915 70 603. 

Hva burde man ta hensyn til ved kjøp av hjertestarter?

*Er man godt trent for bruk av hjertestarter i et kaotisk nødstilfelle har man mindre bruk for ekstra funksjoner (som f.eks tilbakemelding om man gjennomfører brystkompresjoner til rett tid). Er man utrent og usikker er funksjonene et veldig godt hjelpemiddel. 

**En hjertestarter som skal bæres med i fjellsekken stiller høyere krav til f.eks. IP-kvalitet mot en som skal henge innendørs på en kontorvegg. 

Hvilken hjertestarter skal jeg kjøpe? Her er tre anbefalte hjertestartere: